Sigrid-Linn

Haha, herregud.
Jeg må le. Av meg sjøl.
Naiv og dum og tror at alt skal bli så bra på Ullevål!
Ja.

I dag sa jeg ordentlig ifra. Igjen. Og igjen. Jeg sa tydelig ifra.
Hu avfeia det med at;
"Ja, men dette har du vært gjennom før"
"Det er en følelse, følelser blir vi ikke kvitt, men de kan reguleres"
"Ja, men fortia di.. bla bla bla"
OSV.
Å herregud.

Kanskje jeg sier ifra FOR mye? Skal man ikke få hjelp hvis det er krise hele tia? Hva må man gjøre for å få hjelp? Det verste er at jeg ikke vil ha hjelp engang. Men du er profesjonell, du bør vite hva du skal si? Det er ikke min oppgave å si hva jeg trenger, jeg vet det ikke sjøl engang. Du bør ta avgjørelsen for meg. Du bør væra flau. OK - men da får du stå for at du ikke hjelper meg. Ikke kom og si "åhhshitfaen".

Dette er DPS i forkledning. Psykiatrien i et nøtteskall.
Igjen og igjen og igjen.

Hvordan skal man reagere?

HAVET!

Jeg er jævelig redd for havet.

 Jeg bader aldri i havet. Sist gang jeg bada i havet var da jeg var 14 år. Ung, dum og naiv.

 Havet har krabber som klyper deg i tåa og kravler over føttene dine, men det er ekkelt fordi de har for mange ben og er latterlig sterk i klype. Dessuten ser de rart på meg. Kongekrabber er rovdyr!!

 Havet har brannmaneter (skrekk og gru) som angriper med de fæle, lange, ukontrollerbare og usynlige trådene sine. Men jeg bada faktisk èn gang i fjor med svigers (var det i fjor? jeg har fortrengt det). Niesa mi på da 8 år brant seg på brannmanet - jeg tenkte fight og flight. Uten tvil; flight! Løp for livet. Opp av vannet. Uten å tenke på å redde niesa mi fra det langsomme død.

 Havet har haier! Jeg kunne aldri bodd down under. Jeg ser på Animal Planet for å opprettholde frykten.

 Også er det skummelt djupt, jeg liker å vite hva jeg har under meg (...)

Til og med hesten er redd

Og katta lik det heller itte

Enough said.

Men havet er vakkert da! Kristian prøver å få meg med i seilbåt. Fy faen, ikke nok med å væra på havet - man skal faktisk stå i en båt som går sidelengs og antakeligvis opp ned. Er redd bare jeg er på Color Line, jeg.

PLASTIC FANTASTIC

I mitt tilfelle:

1. Fjerne "dobbelthake" (som det så fint står på nettsidene til Nobel Clinic)
15 000 kr

2. Overarm liposkulptur
26 900 kr

3. Brystløft
37 000 kr

4. og 5. Fettsuging hofter/midje
25 900 kr

6. Fettsuging øvre innside lår
20 000 kr

7. Fettsuging innside knær
17 600 kr

Og dette kommer på den nette sum av 142 400 kr

Man tror at dette skal gjøre oss lykkelig. Hva gjør media med oss?

Je tæk opp lån!
(nei - men skulle ønske jeg vant i lotto)

Etter et par dagers opphold.

Hvorfor kan depresjoner treffe deg som ei kule, hvor kommer de fra?

SURPRISE

Endelig psycho-time i morra etter 4 dagers opphold. På tide med pillebytte og hyppigere timer, noe som egentlig ikke det er plass for. Så hva gjør jeg da? Det er ikke så mye mer å si.

Annet enn at jeg har hatt en fin dag med ridning og søvn.

Alle bare jobber og jobber og jobber over alt. Mens da folk spør meg, må jeg si; Neeeei, jeg sjukmeldt, jeg. Også har jeg slutta i jobben, da, så jeg har jo egentlig ikke jobb! Øøøøh.

So live your life
intead of chasing that paper.
Just live your life 
Ain't got no time for no haters.
Just live your life 
No telling where it'll take you.
Just live your life .
Cause I'm a paper chaser.

Dette innlegget anbefaler jeg ikke mamma og pappa å lese, og ellers alle andre som liker å tro at Sigrid ikke har sex eller et kjønnsorgan. Dette handler om det kvinnelige kjønnsorgan, så dere fjortenåringer slipper også å lese.

MEN for voksne som tåler litt "gris":

Forvirring om hva bollemus er

Bollemus er ikke
at de indre kjønnsleppene stikker utta for de ytre kjønnsleppen, slik mange tror
at buksa er dratt helt opp slik at musa synes

Bollemus er
at venusberget stikker litt opp
at skambenet er forhøyet
at det er litt mykere, dvs mer fett, på ei bollemus enn på ei papirmus (dvs, klippe et hull i et papir og.. ja, samma opplevelse?)

Jeg har et fint bilde av ei bollemus, men det blir kanskje litt hard kost for de fjortenåringene som leser bloggen min, i likhet med dette innleggets tema generelt. Det er tull - egentlig skulle jeg legge den ut, men så finner jeg det ikke igjen på internett. 

Andres meninger om bollemus

Gutter synes vel enten det er ekkelt og turn-off, eller at det er det helligste som finnes - jeg har gjort litt research og jeg finner ingen som stiller seg likegyldig til bollemus.
De fleste jenter liker ikke bollemusa si fordi det er synlig i bikini, mens andre har litt mer selvtillitt og er stolte av at de har det. 

I det innlegget her kommer jeg ikke til å fortelle om jeg selv har bollemus eller papirmus. 

Liker du bollemus, eller synes du det er ekkelt? 
Hva er best?

Jeg ser på TVINS. Vidunder-treningsapparat. Før/etter - hu tjukke ha innovernavle og hu tynne har utovernavle. HVA FAEN.. Lurer de oss??

I DAG, skjønneru, i dag skal jeg få eksperthjelp fra Linn Maria. Undervisning i ridning og hestekunnskap og sunn fornuft.

Også er jeg statisk i dag, uten at jeg egentlig vet hva det innebærer. Det jeg tror jeg mener med det, er at jeg faktisk er stabil. Stabilt flat/manisk. Grunnen til at jeg overvåker meg selv er at jeg trenger overvåkning og kartlegging, hvis jeg skal bli frisk. Hva utløser depresjon? Hva utløser flatt humør? Hva utløser mani? Jeg tror foreløpig at det bare er perioder jeg ikke har kontroll over.  

Vad du är söt min kära lilla ponny.
Vad du är snäll min kära lilla häst.
Du säger ingenting min kära lilla ponny,
men du är den jag gillar bäst.

Jeg tenkte egentlig å holde et opplysningsforedrag på bloggen om bollemus. Men så kom jeg på at mamma og pappa leser bloggen min. Men skal jeg la meg begrense? NEI. Det kommer, det kommer. Gled dekk.

Svigerinna gjorde meg oppmerksom på dette her om dagen, og hun har faktisk helt rett.

Jeg går tur med hund og jeg møter en annen med hund. Selvfølgelig vil han/hun stoppe og slå av en prat.

 Klassiske fraser:
"Er det en bichon frisè"? Nei, det er en puddel.
"Er det hannhund? Tispa mi har løpetid" . Så hold deg unna, da. Har du noen gang hatt en ukastert hannhund?
"Hvor gammel er han?". 6. år

Når jeg går tur, vil jeg koble av. Jeg vil ikke snakke med deg. Jeg hører på musikk, hører lydbok eller går i mine egne tanker. Du forstyrrer meg. Jeg har nok med å konsentrere meg, jeg. 

Èn ting er å la hundene få sosialisere seg, men jeg vil ikke at hunden min skal "ta det for gitt" at han kan snuse på alle hunder han møter. Det er jeg som bestemmer hvem han skal få hilse på og ikke. Derfor er det greit om du spør, før du slipper bikkja innått min. Og for all del, hvis du har en dominerende og aggressiv hund (spesielt en stor som kan bite huet av andre hunder) - hold den i bånd!

Det verste er egentlig når den du møter snakker som en foss, og du ikke er interessert i å holde samtalen i gang. Du vil bare gå, men du får ikke muligheten til å si ifra at "nei, vi får gå videre, Milou". Snøft snøft.

Først og fremst, her skal jeg ikke henge ut noen, for jeg har ingen spesifikke personer i tankene. Og viktig; jeg vet faktisk ikke om dere jeg snakker om fremdeles finnes. Men jeg antar det.

Men jeg har reagert på at verden har fått et stort trangsyn på virkelighet. Flere og flere søker trøst og utblåsning i psykeblogger, men flere og flere bruker også blogg som et verktøy til å smykke seg med diverse diagnoser for å oppnå oppmerksomhet. Jeg lover deg - hvis du er alvorlig psyk, eller hvis du har en psykdom som begrenser livet ditt eller gjør det helt jævlig å leve til tider, så er ikke grunnen til at du blogger, oppmerksomhet. Hvorfor vil noen ha oppmerksomhet for å, i andres øyne, være "svak"?

Jeg har heldigvis ikke fått slengt slike kommentarer på bloggen min, for mine lesere og de jeg omgås med er jo 90 % voksne folk. Hvis jeg noen gang skulle tenkt det, så har jeg ikke et behov for å konfrontere med det. Man holder det for seg selv, og man vil jo gjerne tro det best om folk, selv om virkeligheten dems er klokkeklar. Det er ikke galt å tro slike ting om andre, men det er galt å slenge respektløse drittkommentarer.

Jeg vil faktisk gå så langt som å si at enkelte blåser ut problemene sine, slik at det skal virke som de har det vanskeligere enn de har. Og dette er ikke basert på spekulasjoner, jeg vet det. Jeg tror ingen fra en annen generasjon enn min har like lett for å forstå det, spesielt ikke eldre generasjoner. Blogger har blitt mer og mer populære gjennom oppveksten min. Jeg har lest utallige blogger, og jeg har sett "alt" på dette området. Jeg har vært nesten litt overdrevent involvert på internett, men det har jo kun vært positivt for meg. Alle kjenner uansett folk (gjør dere ikke?) som overdriver depresjoner for å søke trøst og oppmerksomhet. Og når man ikke oppnår oppmerksomhet, begynner snøballen å rulle, og jeg vil tro det er dette som gjør folk mer og mer ekstreme på dette området.

Jeg tenker spesielt på de som legger ut bilder av egne arr etter selvskading, som fortsatt har "problemer" og som også har blottlagt seg med navn og full beskrivelse. De fleste er 13-16 år. Det er annerledes om man har blitt frisk fra selvskading, og ikke fokuserer og setter selvskading som fokus på bildet.

For all del - det verste for alle med en skrøpelig psyke er å ikke bli trodd eller å bli bagatellisert og derfor ikke få hjelp. Men dere trenger virkelig profesjonell hjelp. Hvorfor søker man oppmerksomhet? Man ser jo et mønster i barndommen hvor disse menneskene har blitt oversett og blitt behandla dårlig gjennom barndommen, eller har bodd i et hjem uten kjærlighet. Jeg vil sammenligne dette med de som faktisk legger ut nakenbilder av seg selv (les: glamourmodeller).

Meninga med det innlegget her er ikke å kategorisere meg selv som mer psyk enn andre - man kan alltids tenke at "det kunne tross alt vært verre", men det hjelper aldri. Da føles det faktisk som om man ikke har rett til å væra sjuk, at man ikke har rett til å "klage". Men jeg kan jo tenke; "jeg er hvertfall ikke psykotisk".

I min tid kaltes de "emoer". Jeg håper ikke den betegnelsen brukes fortsatt. Emo er et stygt ord.

Her skulle jeg egentlig legge ut et bilde av selvskading med budskap, men jeg vet mange blir trigga. Og så tenkte jeg tanken på å legge ut selvmordsbilde, men man blir trigga av det òg. Så jeg la ut et ufarlig et. Jeg tror jeg har gått i den fella før.

Gir det noen mening?

Dette må kun være et resultat av overblogging og høy aktivitet.
Statistikk over flest antall lesere er det væffall itte!

Men jeg kan jo juble uansett.

Leste dette innlegget, og ble småprovosert. For all del - på visse områder er jeg sjeleglad for at jeg bor i Norge. Vi har frihet og vi har penger. Hun har mange gode poenger.

MEN

Her er det tydeligvis en ungdomspolitiker som egentlig ikke vet noe mer enn gjennomsnittet annet enn om det generelle. Ingen hjertesaker eller spesielle fokus? Hun skal jo helst dekke alle områder, og da blir jeg skeptisk. Sett deg heller ordentlig inn i èn sak i stede for å uttale deg i det vide og brede. Jeg klarer ikke ta deg seriøst. 

Og det jeg tenker på er selvfølgelig det psykiatriske helsevesen, noe som antakeligvis ikke burde komme som et sjokk om du kjenner meg eller har lest bloggen min.

Vi har frikortssystem hvor vi betaler vel 1840 kr på frikort 1, og deretter får vi resten sponsa av staten når det gjelder institusjoner og organisasjoner med avtale. Av det vi selv spytter inn i skattepenger. Dette er vel og bra, men bør ikke det psykiatriske helsevesen faktisk få konkurranse? Hvorfor opprettes ikke private døgnbehandlingsklinikker? Hvorfor trappes ikke summen av innvilgede penger tildelt psykiatrien opp?


Aldri før har vel Norge vært et mer åpent og fordomsfritt land enn akkurat i dag ift psykiske lidelser, og det er helt tydelig at flere enn det vi har ressurser til, trenger hjelp. Vi har privatpraktiserende psykologer, men er dette nok? Svaret er nei. Vi skal unngå tvang så langt det er mulig, men flere psykotiske går ute på gata. Flere og flere suicidale ber om hjelp, men vi har ikke ressurser nok. Det er vanskelig å komme gjennom nåløyet og bli tatt på alvor, og sånn bør det ikke være! Jeg mener faktisk at suicidale burde tvangsinnlegges, selvfølgelig etter skjønn ift alvorlighetsgrad. Alle som ligger på sykehus etter selvmordsforsøk bør tvangsinnlegges. Dypt deprimerte og traumeofre bør tilbys et mer omfattende tilbud enn psykolog på DPS èn gang pr uke.

Og når helse-Norge svikter, hvem skal vi da oppsøke og vie oss til? Hvem er der for å hjelpe oss? Vestkanten har rekordhøyt antall selvmord. Jeg snakker om Oslo, og antakeligvis er det slik i andre storbyer, uten at jeg skal si dette for sikkert. Fine strøk. Det er vel ingen hemmelighet at de fleste på vestkanten er greit med penger og antakeligvis en rik onkel. Jeg antal at noen av disse antakeligvis har råd til å legge seg selv inn mot en viss sum. I Amerika ser vi kjendis på kjendis som både blir innlagt på rusrehabilitering og psykiatriske klinikker for depresjoner, stress m.m. Dette er ikke pga et kritisk større behov enn andre pasienter, men pga at de har ressurser og økonomi til å tilbys et bedre tilbud. Helse-Norge er så grisefeigt.

Jeg trenger vel ikke engang nevne at Oslo Hospital med x antall sengeposter ble lagt ned for litt siden.

Mye i Norge er bra, men vi har store svarte hull mange steder. Hvis innstillinga til politikerne er "Norge er det bra land å leve i - slutt å klag", så blir jeg skremt. Ikke kom og si at Norge ikke har mangler og er fylt av feilprioriteringer. Kultur er viktig, men er det verdt å bruke milliarder av kroner på kunst i stede for å forbedre det som trenger å forbedres? Kunst kan jo være like fint selv om det koster 20 000 i stede for 2 millioner. Men så er ikke jeg noen kunstkjenner. De fleste kunstverkene vi kjøper oss er det ingen som forstår hva skal forestille likevel. Burde vi ikke heller prioritere f.eks veiene vi kjører på, eldreomsorg osv, og det i en fornuftig rekkefølge? Vi kan ikke sammenligne oss med andre land hvis vi skal forbedre vårt eget land. Vi har ressurser, det er det ikke alle som har. Vi gir bort penger i bøtter og spann under TV-aksjonen, pengeinnsamlinger, veldedighetsorganisasjoner, m.m. Frivillig og tvangsfrivillig. Hvorfor er det ikke pengeinnsamling for å heller forbedre noe vi kan merke forandring på selv? Skole? Helse? Eldreomsorg?

Nudge.

Fant denne konkurransa gjennom Schwarzkopf. Og da tenkte jeg selvfølgelig at jeg måtte jo bare melde meg på. For, som alle veit, så er jeg jo heit. Men så fant jeg ut at man faktisk trenger stemmer for å vinne, og at det ikke er et dommerpanel som bestemmer. Så da gikk den drømmen til hælvete.

For hvem ville vel ikke ha stemt på det her?

Om jeg tør spørre.

Tipper noen bleka foundationtryner vinne hele driten. Det er jo ingen hemmelighet - huden er vel på topp da man er 16-18 (???). Må man vise pupper?

Øyner håp. Fin dag. Til tross for møkkavær! Jeg er hvertfall ikke deprimert lenger, bare en blanding av manisk og grinete. Og det er vel en forbedring?!

Jeg har fått meg ny fôrrytter som jeg er superfornøyd med! Seriøs, fornuftig, flink og ålreit 15-åring (snart seksten!). Perfekt.

Oslo. Han ene går faktisk bort og stjeler det han andre har plukke opp fra søpla!

Utrolig hva han fant i søpla forresten. Jakker og kaffetraktere og caps, og gud veet. 

Og i dag kan jeg meddele at jeg unner meg TO sovepiller. Og hvis itte det fungere.. da blir det mye blogging i natt.

Big thing; jeg har fått meg bil! Og vi fikk den helt gratis av en K kjenner! En bil som K har eid før og som er i god stand. Og gammal! Kan det bli bedre? Det er Kristian sin fortjeneste.  Og det er forresten et tema om dagen at alle utgir seg på Facebook for å være perfekte og alle hevder å ha verdens beste kjæreste. Og der kan jeg faktisk si at jeg ikke er èn av dem som er perfekte. Jeg framstår nok som en av de mest uperfekte. Men sånn er jeg, og sånn er du. Ingen er perfekte, og ingen har verdens beste kjæreste. Utenom meg. Også har jeg i tillegg verdens beste hest. Og hund. Så da er det egentlig lite å diskutere.

Forresten, det ble jeg som vaska kjøleskapet. Noe må man gjøre da man er heltidshusmor også.
Forandra litt på bloggdesignet her også. Litt småtteri.

 "Søvnmønsteret" nå
I går la jeg meg kl 00.00. Jeg sovna kl 04.30.
Våkna 06.30. Sovna 07.00
Våkna igjen kl 09.00
Umulig å sove.

 Jeg lurer på når man bikker grensa for å ønske å se yngre ut. Huden begynner å forfalle da man er ca 25. Så idèalalderen er altså 25 år? Er 25 år det magiske tallet hvor man plutselig ønsker å se yngre ut? Ønsker yngre jenter å se 25 år gamle ut?

Jeg hørte her om dagen at det så ut som jeg var 17 år. Skal jeg ta det som et kompliment, eller skal jeg ta det som et nederlag? Jeg er ikke helt sikker. Det hender jeg blir spurt om legitimasjon når jeg kjøper øl. Hvordan skal jeg reagere på det? Jeg pleier å le, men bør jeg vise oppnedsmil?

15 år

21 år

 Jeg har lagt merke til den personlige krisa folk går gjennom når noen i et reality-program som du heier på, ryker ut. Men du verden, så fort det går over. Neste episode er det jo GLEMT?!

Jeg la ut flere  rosa-innlegg

 "Outfit til fest!"
 "Vil du jeg skal lese/kommentere/anmelde bloggen DIN?"

Førte statistikk før og etter dette innlegget
91 unike lesere kikka innom bloggen min når dette innlegget ble shouta,
med 129 sidevisninger og 51 kommentarer

Så da er jo det bevist - folk bryr seg om outfit, sminke, slanking og selv-promotering av egen blogg.
Men det visste vi jo, så hvorfor gidder jeg..

ITTE LA DEG LURE - 4 innlegg under her er BloggShout-lureri.
Takk.

Jeg har egentlig aldri fått stygge kommentarer på bloggen. Nå har jeg fått min første, tror jeg. På et Shout-innlegg jeg ikke står for en gang. Personangrep. Sikker bare for moro skyld.

Jeg la ut dette bildet.

Også kommer jeg til å tenke på de gangene jeg faktisk har blitt kalt stygg
"Hu derre dama til F, hu er støgg ass, skikkelig fæl"
"Du har lagt på deg ass, fått deen magen"
"Kjente deg ikke igjen, du har blitt så tjukk"
"Hu har bare DEEET håret og DEEEN rumpa" (som i, stort)
"Hu dattera di er ganske tett"
"Hu ser ut som ei ugle" (high-five)
"Du er så fet du"
"Er du gravid?" (!)
Haha.

Og nå



Så da ser jeg på bildet og tenker.. Ja.

Èn liten kommentar som ødelegger dagen. Jeg er ikke strl 0. Trenger jeg egentlig å forsvare meg? Det eneste jeg kan si er at jeg ikke er fornøyd med vekta og at jeg vil ned 15 kg til. Jeg forsvarer at det ikke er sånn jeg vil se ut. Den eneste grunnen til at jeg tør å legge ut slike bilder, er fordi jeg var større før. Egentlig er det kjempeekkelt å legge ut sånt. Jeg tror jeg alltid føler meg feit.

Hvorfor gjør folk sånt? Er det for å føle seg bedre med seg selv? Fungerer det? Merkelig teknikk som jeg aldri ville ha benytta meg av.

Er det rart folk har spiseforstyrrelser.. Jeg kunne hatt en ana/mia-blogg hvis jeg ville.

Jeg BloggShouta (la innleggene mine på forsiden av blogg.no) for å finne ut av:

 Hvor opptatt er folk av sminke?
 Hvor nysgjerrig blir folk da det er snakk om "før/etter-bilder underveis i en slankeprosess"?

BloggShout, "Billig sminke/pakke i posteen-innlegg":
Antall personer som stakk nesa innom: 53 stk
Antall sidevisninger: 63 stk
Kommentarer: 19 stk

(mange spurte - sminka jeg kjøpte var fra ELF) 

BloggShout, "Før/etter-bilder, slankings"-innlegg (-14 kg)
Antall nye personer som stakk nesa innom: 147 stk
Antall nye sidevisninger: 259 stk
Kommentarer: 15 stk

For å sammenligne..

Det kommer flere rosainnlegg på Shouten!
Føles kjipt å ha noe så stygt på bloggen.

BloggShout-lureri.

Halvveis til målet.
Status: -14 kg
14 kg to go.



FØR
Don't scream.

NÅ

Still long way to go.





Hver gang jeg kommer til stallen og ser Foggie, blir jeg forelska på nytt. Jeg husker da hvor flott hest jeg har. Hu er så utrolig tillittsfull, og hu har blitt så mye roligere den siste tia. Nå kan jeg til og med la henne stå uten grime uten at hu stikker, og jeg trenger ikke leie henne tilbake i stallen da hu følger etter meg. Hu gjør alltid sitt beste, hu er alltid positiv og lærevillig, og hu blir utrolig stolt da hu får til noe. Søte "lille". Men hu er plutselig ikke så stor lenger.

Vi har øvd på LC i det siste, og nå ser det litt mer lovende ut. Snart opp til Grønt kort-prøva. Men så er jeg for tia i et gi-faen-modus. Kanskje derfor det går bra også (?).

Jeg begynte bra, men jeg fortsetter dårlig.. Man må tross alt passe seg for å væra alt for positiv ..

Det går så bra da jeg er i stallen. Så ja, det hjelper å komme seg ut. Men så kommer jeg hjem igjen, og da synker jeg enda lenger ned enn jeg var i utgangspunktet. Det er vel noe med det at man har det så ålreit da man er sammen med hest, hesten min, og da er fallhøyden så stor. Ikke lyst til å gjøre noen ting. Dørstokkmila er også fæl. Jeg vil jo i utgangspunktet ikke ut.

Jeg må bytte medisiner. Skal spørre om jeg kan begynne på Wellbutrin. For mange sier nemlig at de mister appetitten! Og da må det prøves. Nothing tastes as good as skinny feels?

Je vil ha kake.

K sier jeg bør legge meg inn på P77 for et par år. Fornuften sier ja, men fy faen, så kjedelig det er å væra innlagt. Men når man er i transe likavæl, så åffer itte. Men dette kommer sannsynligvis ikke til å skje.

I don't know your thoughts these days,
We're strangers in an empty place

Kristian vil at jeg skal legge meg sammen med han. Selvfølgelig. Jeg vil det samme. Det er aller hyggeligst om kvelden da man ligger i senga og prater sammen. Man kommer så mye nærmere hverandre enn å sitte foran tven og smalltalke. Også liker jeg å ligge under dyna! Kald dyne, med huet på brystet til kjæresten og hunden i armkroken. Det er det hyggeligste som finnes. Men å knuse Vålerenga er nesten like greit.

Men jeg får ikke sove. Sover i gj.snitt 3 timer pr natt nå. Også ligger jeg 2 timer før jeg får sove. Og hvis jeg står opp da, så våkner han. Også bråvåkner jeg av mareritt av bortgjemte minner og svarte hull i hukommelsem. Og jeg får ikke sova igjen. Tips for å sove? Utenom klisjèene. Det er egentlig ikke vanlig for meg. Jeg trenger 7 timer søvn om natta. Ond sirkel. Lite søvn er ikke bra for helsa.

Je får gjøra opp i morra. Kanskje en ny blomsterbukett.

 

Det er ikke langt fra depresjon til mani, kanskje jeg kan bruke det til å holde meg på bena.

Once there was a great storm,
Pushed my head beneath the waves,
I was gone.

Underneath the walnut tree,
Where you said you'd wait for me,
And I waited a long, long time

I'm holding on your rope,
Got me ten feet off the ground
I'm hearing what you say but I just can't make a sound

Noen dager er det så vanskelig og slitsomt å smile. Fy faen. Det må jo også være utrolig slitsomt for de rundt meg å høre på survinga. Men det går jo ikke vekk, det blir ikke bra, det blir nesten bare verre og verre. Så da har jeg vel ikke egentlig noe annet valg enn å sutre?

HYL.

Dagen i dag har vært det samma helvetet som de siste andre 42 dagene. Jeg skjønner ikke at det har gått så fort da hver dag føles som èn uke. Hva kan man gjøre med det?
 Skifte medisiner
 Gå oftere til terapi
 Komme seg ut i finværet og alt det andre drittet
 Begynne å jobbe?

Jeg skal skifte medisiner. Jeg har terapi minst 3 ganger i uka. Kanskje jeg burde komme meg ut i arbeidslivet igjen, men hvordan gjør jeg det da jeg er sånn? Jeg tør ikke satse på ny jobb da jeg ikke klarer å gå ut av leiligheta engang. Samvittighet er som regel usunt for meg. Men i dag kom jeg meg ut, og gjett hva.. det hjalp ikke. Det hjalp ikke i dag og det hjalp ikke i går. Så vær så snill, kan ikke alle bare slutte å leke psykologer? Dere tror dere har peiling, dere normale, men dere har faktisk ikke det. Det er det som gjør meg sint - tipset: "ut i fræsk luft, tren, rør på deg, hold deg i aktivitet". Det kan holde meg vekk fra frykten av å bli gal, men det dreper ikke depresjoner.

Hvorfor rammer det oss?

Damn, ain't it crazy when you're loveswept
You'll do anything for the one you love
'Cause anytime that you needed me I'd be there
It's like you were my favorite drug

I dag finnes det hovedsaklig 5 kategorier bloggere:
 Rosabloggere (antakeligvis faller 75 % av dagens bloggere under denne kategorien)
 Kakebloggere
 Psycho-bloggere
 Mamma-bloggere
 Interiør-bloggere
 Hverdagslivsbloggere

Nå skar je gjøra noen stunts som appellerer til rosabloggerne. Ingen Jackass-stunts. Men blogg-stunt. Og de er ganske kjedelige, men for meg er de morsomme. Det er for min egen del, for å bevise at mange bloggere er overfladiske. Dere må gjerne komme med forslag til ordentlige stunt da. Å kalle dette stunt blir kanskje litt å ta i.

MEN, here it goes. Jeg har lagt merke til at bloggere er utrolig opptatt av;

 Å få kommentarer på bloggen sin. Ingenting er så irriterende som en kommentar på min egen blogg som sier: "gå inn og delta i min konkurranse, du kan vinne i goodiebag". Yeeah. Eller "Fin blogg, hvis du kommenterer tilbake blir jeg veldig glad <3<3". Yeeah. Så da lager jeg et innlegg med overskrifta "Jeg vil lese/kommentere/anmelde bloggen DIN!".
 Og det mest overfladiske: outfit-innlegg! Og nakenhet! Jeg tror jeg kommer til å gå for å lage et innlegg som inneholder det populære ordet "outfit" i overskrifta. Og dessuten: "Dagens innkjøp".

Også er det jo egentlig ganske populært å diskutere dumheten til Paradise-Iselin. Hva skal man si om henne? Hu er jo rett og slett dum. Det er ikke så mye å diskutere.

Just for fun. For å sjekke hvor mange svipp innom bloggen jeg får. For å se hvor mange ekstra kommentarer jeg får. For å avsløre dere alle, èn gang for alle.

Some might say the don't believe in heaven
Go and tell it to the man who lives in hell

Jeg tror kanskje det er flere ulemper enn fordeler ved å væra voksen.

 Ulemper
- Du må ta ansvar for egen økonomi og det er ikke hyggelig når man har dårlig råd.
- Alle helseproblemer treder fram i alle forskjellige former. Dårlig rygg, dårlig immunforsvar, skrøpelig psykisk helse
- Man må bruke tid på å prøve å formere seg selv om man har den berømte huepina
- Man merker at man faktisk ikke kommer over overgrep og spiseforstyrrelser
- Man kan jo egentlig ikke være barnslig til enhver tid
- Man må finne nye klesstiler fordi man ikke kan vise the junk in the trunk lenger
- Kjærlighetsforhold blomstrer, men det varer ikke evig
- Større press på å være smart og pliktoppfyllende i arbeidslivet
- Du må gjøre ting du ikke har lyst til hele tia - ubehagelige situasjoner, kjedelige ærender, ukomfortable samtaler + rydde, vaske, ta oppvask og vaske tøy
- Du kan spise hva du vil

Jeg stopper der.

Men så er det jo de som faktisk aldri blir voksne også

 Fordeler
- Du gjør klokere valg og lærer å stå for dem
- You can do whatever you want - plutselig har du alt (eller 50/50) å si ift ferieturer 
- Du tjener egne penger og du kan velge å kaste dem bort på tull hvis du har råd (mange gjør det for så vidt selv om de ikke har råd også - luksusfella)
- Du kan innrede din egen leilighet, legge sjela i interiør, hage og skape egen identitet i hjemmet - kvinnfolket bestemmer, sånn er'e
- Du kan formere deg eller bruke tid på å late som
- Ung voksen; drekking, røyking, snusing, hårfarging, sminkesminke, stay up long, dra på fester eller bare dra ut i butikken når du selv vil

Jeg vet ikke om mer. Jeg vet bare at noen ganger skulle man ønske man var et barn og kunne slippe fra seg ansvaret.

Har mange gode minner fra jeg var liten, jeg.

 Jeg og Kristian var på Høie og plukka markjordbær i grøftskanten. Deretter tok vi sykkelen bortover grusveien, fikk en haug med homler etter oss, og jeg sykla som faen hjem igjen. Vi romsterte og samla fine ting på låven, også møtte bølle-naboen oss, og vi stakk inn igjen. Jeg, mamma og Kristian feira nykjøpt hus i Løten med kjeks og julebrus i vinglass, i tomt hus. Fotball på plenen med pappa, bror, onkel og søskenbarn. Vi dro på Rokosjøen og svømte helt ut til den lille øya fullt av edderkopper - med hund (hun ville tilbake til mamma'n sin umiddelbart). Da jeg kom hjem fra hyttetur på Trysil og ble møtt i døra av en kvælp! Uendelig mange hytteturer på fjellet hvor jeg jaga saua (jeg ville ikke jage, jeg ville klappe dem). Mine første ridetimer og de uendelig mange påfølgende ridetimene hvor enn jeg var på ferie. Da vi var i Danmark og plukka store stygge sneiler i en plastikkpose - neste morgen var hele gårdsplassen inkl husvegga fylt av sneiler. Den irriterende gutten i nabohuset i Danmark som kom fra Drammen og sa "det kan ikke hende".

 Jeg og Ida bygde stråhytte og spise yoghurt i den, hu mista skoen sin i skogen og vi fikk til "polti'n" til å finne den igjen, våres første krangel (hvor jeg løp hjem og hengte opp lapp på utgangsdøra - "IDA ER DOMM"), vår første overnatting. Vi lekte Pacific Blue med naboene. Vi banka på døra til en av nabogutta og spurte om han ville være med ut og leke - han sa "nei, jeg har bursdag i dag, jeg". Vi sa "åja, ha det". Vi spilte Donkey Kong på spillrommet, og Trond Magnus (?) slo huet i kommoden. Ida sølte brus i trappa, noe som gikk ut over barnevogna under - "IIIIIDAAAA?!?!?!". Ulumskheter med stefar i Lillehammer. Gangen vi tok med oss øl hjem for første gang - en sekk full av øl, og en mamma som ikke var blid - jeg ble sendt hjem fra Lillehammer.

 Jeg spilte pog med den førtiende nabo'n vår, jeg vant alt, og fikk så dårlig samvittighet at jeg gav bort alle poggene, inkludert de jeg hadde fra før av, og en femtilapp. Blink 182 i teltet på plenen med Linda, og mange trampolinehopp - jeg fikk aldri den trampolina. Hamar Mart'n var årets høydepunkt med live musikk og klinings i karusella. Mitt første kyss med barndomskjæresten oppå taket til vaktmester'n i solsteka. Mitt første hestestevne og nerver verre enn faen. Klassetur til Solbukta kristenleirskole med en leirleder som ba til gud hver kveld - og vaktmester'n som fortalte oss om Jesus.

Glede. De gode minnene tar jeg med meg videre.

Jeg tror ikke jeg skal nevne flere, det hadde kanskje blitt alt for kjedelig å lese for de som ikke deler minnene med meg. Regner med at ingen leste noe særlig av dette uansett. Kanskje familie?

Og så kom de helvetes ungdomstider.

Og nå er det igjen andre tider. Hva er fordelene med å væra voksen?

I bunn og grunn; INGENTING.



Kronisk opptatt av å sammenligne seg selv med andre jenter. Gutter engang er ikke like opptatt av å se på jenter som det vi selv er. Noen av oss. Noen av oss som er oppvokst med kroppsidèalet fra hælvete. "Ikke rart jenter blir deprimerte", sier Kristian. Vi kikker oss rundt i rommet og sammenligner oss med selv den grå musa i hjørnet. Vi er generelt ganske usikre.

Er jeg bedre enn henne? Er jeg smartere? Har jeg sjarm? Er jeg pen? Er hu tynnere enn meg? Har hu finere pupper enn meg? Er jeg noe å samle på? Ville gutter sett to ganger på meg? Er jeg ikke egentlig ganske stygg med den store pottittnasan og de mange strekkmerkene? Har jeg for mye appelsinhud? Er jeg feit? ER hu bedre enn meg?

Innrømmer det gladelig, jeg. Jeg tenker sånt. Mye. Alle jenter har fordommer. Som regel noe andre ikke engang legger merke til og til og med er uenige i, mens du selv er sykelig opptatt av det.

Og når vi er inne på kroppsidèalet og drømmekroppen. Det her er drømmekroppen min:

Men er det virkelig noen som ser sånn ut? Hvordan kan man måle seg med dette? Det kan man ikke. Selvfølgelig er det retusjert. Alle blader retusjerer modellene sine. Hvorfor? For å tiltrekke seg blikk, for å få oss usikre, for å hige etter det perfekte utseendet, for å selge. Ingen er perfekte, derfor er alle perfekte på sin egen måte. Kroppsfikseringa var ille da jeg vokste opp - nå blir det bare verre og verre, og jeg går og venter forgjeves på den dagen det tar slutt. Vil det skje? Jeg tror ikke det.

Jeg skulle ønske vi alle kunne være stolte av hvordan vi så ut. Vi hadde klart oss så mye bedre da. Insecurity is a bitch. De færreste gutter skjønner hvordan vi har det.



Kjedelig for deg - gull verdt for meg. Du er bare et tastetrykk unna fra å gjøre dagen min fin.
Alt jeg trenger er èn stemme fra deg.

Sparebanken Hedmark gir bort èn tier pr stemme. Så langt er 10 138 av 50 000 tiere fordelt. Vær med og støtt Hamars stolthet, byens iskrigere. Bli med og skyv Storhamar Dragons et hakk lengre unna konkurs. Storhamar har vært et av Norges mestvinnende lag gjennom tidene. Nå er vi inne i en økonomisk krise, og holder på å bygge opp laget igjen. Vi satser på unge spillere og rekruttering, og drar skuta for norsk ishockey. Gi tieren til oss! Søk opp "Storhamar Dragons" i "Hedmark" og stem!

For da blir je glad.

Je lure på en ting..

Går det an å være annerledes skev enn homo, lesbisk og bifil?

Jeg skjønner ikke. Jeg er ikke skev. Er det en unnskyldning? Kan noen opplyse meg?

I dag behandler dagen meg særdeles dårlig. Jeg vurderer å sove til i morra. Men det skjer jo ikke, for jeg skal til svigers i kveld. Liksom. Jeg personlig har ikke fått kritikk for at jeg surver, men jeg har hørt venna mine kritisere andre for at de surver på bloggen. Så da er jeg litt usikker på hva jeg skal gjøra. Men jeg følger hjertet.

VERDEN HATER MEG. Trøtt, vondt i ryggen, menssmerter, huesmerter, psykesmerter. Jeg er kaos. Alt er kaos. Verden er faktisk grusom. Who would have thought. Gruer meg.

Og sovepilla fungerer ikke mot rastløs i dag. Jeg lurer på om jeg kan ha føflekkreft, så jeg skal til legen og sjekke det i morra. Along with everything else.
Jeg heter Sigrid og jeg har hardcore menssmerter fra hælvete nå.

 Jeg har egentlig veldig mye å gjøra om dagen, og jeg har ombestemt meg - mnd april/mai er den verste utgiftsmessig. Alltid moro når man går i underskudd! Folk sier "penger ekke alt", men penger er jævla viktig for å leve. De som sier at penger ikke er alt, har som regel ikke et pengeproblem. Men jeg ska'kke klaga. Jeg skal hvertfall ut i jobb igjen innen jeg må begynne på arbeidsavklaringspenger. Håpe je. Det er jo ikke det at jeg har kronisk depresjon. Bipolar er snill sånn sett.

Drama på gruppetima i dag! Uten at jeg skal gå nærmere inn på det. Men så sitter jeg da bare der og ikke klarer å verken ta til meg noe som helst eller være tilstede følelsesmessig. Jeg bare er der. Klarer egentlig ikke konsentrere meg, jeg detter ut og jeg klarer ikke tenke ut noe konstruktivt å si. Det er et problem. Som skal bli bedre. Jeg gleder meg til jeg blir frisk og sterkere enn deg.

 Toppbloggerne er så morsomme

Det viktigste i livet mitt er sminke, mote, hår, gutteerr, shopping, festing oog jeg skriver som regel om dagens innkjøp, outfit, pakke i posten oog sminketips.

Skal man le av det her? Jeg tror ikke jeg er provosert. Jeg tror ikke jeg er irritert. Jeg tror ikke jeg er forbanna og vil stappe sminkepungen i rævva dems. Men jeg er så leeei. Likavæl ler jeg. Hylgråter av glede. Tragikomisk. Kan ikke alle skrive om livet sitt, eller fakta i det minste? Eller et eller anna interessant, anna enn mote? Det er ikke såå spennende at jeg vil lese en blogg som handler kun om det. Så da lar jeg væra. Men èn gang i blant er fint da! Jeg er jo ikke heelt blotta for femininitet.

I want to be rich and I want lots of money
I don?t care about clever I don?t care about funny
I want loads of clothes and fuck loads of diamonds
I heard people die while they are trying to find them

And I?ll take my clothes off and it will be shameless
Cause everyone knows that?s how you get famous
I?ll look at the sun and I?ll look in the mirror
I?m on the right track yeah I?m on to a winner



NOEN må vaske kjøleskapet.

Beate Holmen. Svigerinna.

Noen har du kjemi med, andre har du ikke kjemi med. Noen få mennesker blir du knytta til på en spesiell måte. De du føler du kan fortelle alt til. De du får stort utbytte av å snakke med. De som får deg til å le. De som får deg til å føle deg bra. De som kan dra deg opp av elendigheten. De du alltid har noe å snakke om med. Jeg har vært heldig med svigerfamilien min, og jeg kunne aldri drømt om noe bedre. 

Du er ei jente jeg alltid kan søke trøst hos og som alltid forstår. Jeg vil ikke sammenligne livene våres, selv om vi har mye til felles. Mange felles erfaringer og opplevelser. Mange felles tankemønstre, fordommer, meninger. Mange felles tegn på galskap! Jeg kommer alltid til å ville at du skal ha det bra, jeg vil alltid hjelpe deg om du trenger det. Du har alltid kjærlighet å gi, du har alltid gode ord å komme med. Du er ærlig, rett fram. Morsom. Intelligent. Vakker. Har ei fantastisk utstråling. Ei flott jente på alle mulige måter. Ei av få jenter som jeg faktisk hylgriner i latter av.

Jeg er glad for å kjenne deg. 

Love u. 

Er like ille som den alltid har vært.

Noen liker ikke fløytene. Jeg liker bare ikke russen generelt. Der er bråkete, brautende, utagerende, fulle, dopa, voldtektsmenn, barnslige og fæle. Fløytene, dunkdunk, skriking og skråling, fnising, råkjøring og brauting er inkludert.

Good times! Utenom nr 6. Alle har rett til å væra sånn. Utenom nr 6. Men det driter jeg i. Hold dekk for dekk sjøl. Èn ting er sikkert - je skar itte sjå på russetoget i år hell.

Jeg synes forresten russen blir mindre og mindre, men jeg må vel innse at det kanskje er jeg som blir større og større. Alder og radius.

Jeg synes det er russetid hele tia. Oppatt og oppatt og nesten konstant, og det treffer meg som en stein hver jævla gang. ÅNEI, russeslipp. Nå må man faktisk holde seg innadørs etter kl 20 om kvelda.

Føkk off

Dette innlegget er skrevet på bakgrunn av egne synspunkter.

I går kjøpte jeg medisiner for nesten 800 kr. Dessverre har biter falt litt på plass de siste dagene. Men det kan jo bare være positivt på lang sikt. Det som er så utrolig komisk (??) er at alle som ikke har det bra, har faktisk minst 4 diagnoser og opplevd alt. Det er bare ikke alle som forstår det. Noen har ingenting, resten får alt. Men det er ikke urettferdig engang, bare der og da, men det føles jo selvfølgelig sånn. Det er vi som blir sterkest, bortsett fra de som faktisk dør. Klart alle har sine problemer. Noe anna ville faktisk vært litt urettferdig, men i teorien ikke. Jeg orker ikke prate om livsfilosofi-snøvlet mitt igjen forresten, for det er ikke alle som deler samme syn for meg, og da blir det bare vrøvl. Jeg prøver å ikke klage så mye (tro det eller ei), men det er som regel veldig vanskelig. Uansett er det alltid folk som har det verre enn deg. 

Jeg kjenner så mange som ikke ønsker hjelp. Dette er et valg du selv, dessverre, har lov til å ta selv. Har du psykose, har du jo ikke så mye valg, og det er ganske logisk og fornuftig, men da har du jo også mindre forutsetninger for å faktisk bli frisk (vil jeg tro - sorry ass).

Men har du "folkesykdommene" angst, depresjon, traumelidelser og alt det fæle pisset der, så har du faktisk alle forutsetninger for å bli friskere. Kroniske pasienter må vel bare lære seg å leve med det til en viss grad, men jeg har også tro på at enkelte kan bli helt friske med riktig og intensiv behandling.

Derfor oppfordrer jeg alle til å oppsøke, eller i allefall motta hjelp. Èn ting er sikkert - med mindre du er ekstremt motivert, opplyst og selvdisplinert vil du aldri bli bedre uten hjelp. Jeg synes det er utrolig merkelig at folk får utskrevi resept uten å begynne i terapi (det blir litt annerledes med folk som har prøvd "alt", og fortsetter på medisiner). Det finnes da forskjellige typer terapi - samtaleterapi individuelt og i gruppe, kroppsbevissthetskropper, kreativitetsgrupper, kurs, osv. Jeg vet ikke om alle tilbuda, og jeg vet også at det er både vanskelig å oppsøke hjelp og vanskelig å få riktig hjelp til tider, men det er verdt et forsøk, er det ikke?

Du har selv ansvar for ditt eget liv. Ingen andre enn deg selv kan hjelpe deg. Det kreves hard jobbing og ekstremt mye ubehag. Men vil du virkelig leve resten av livet i ei boble? Ting blir definitivt bare verre og verre om du ikke gidder å prøve. Vil du dø, kan ingen stoppe deg, og ingen kan få deg til å forandre mening om du virkelig har bestemt deg. Valgene dine er det du som står for. Men ikke kom og klag om du ikke har prøvd. Bare du kan endre din skjebne. Vil du gi opp eller vil du leve?

Lever du i fortia, vil du få det fortia har gitt deg.

Jeg skal ikke vise "DAGENS OUTFIT", bare så det er sagt. Men jeg lurer på èn ting.

Hvordan kan man bruke disse skoene og hva kan man kombinere de med uten å se ut som ei hore?

Jeg synes de er så fine at jeg vil bruke de, men jeg vet ikke helt hvordan. Og siden jeg ikke alltid har vettet i behold - er slike bilder OK å legge ut? Jeg vil aaldri gjort det tidligere. Tror jeg. De kan brukes til en jeans-shorts vel? Også en småbaggy skjorte?

Kjøpt ny kjole forresten. Den blir fin når jeg blir skinny! Nå må je skjule vælka litt. Og derfor bruker jeg det jævla beltet på bildet, noe jeg ikke (!) valgte å bruke på firmaturen.

Nå har jeg spist så jæævelig usunt og så jæævelig store mengder i det siste at jeg rett og slett ikke tør å veie meg. Jeg er i det minste litt mer komfortabel med hvordan jeg ser ut nå enn for 14 kg sia.

Har vært på jobbtur, og da skrev jeg ei liste over ting jeg ikke skulle gjøra. Sånn gikk det:

 Jeg skal ikke drekke meg sørpe dritings. (Jeg ble ikke full, bare brisen og nesten-full - akkurat passe!)
 Jeg skal ikke danse mens jeg er full (eller egentlig generelt). (Hadde ingen mulighet til det)
 Jeg skal ikke tråkke Mona på foten med stiletthæler. (Stakkars Mona, men det gikk bra denne gangen)
 Jeg skal ikke søle rødvin på sjefen. (Sølte faen ikke rødvin i det hele tatt - første gang.. noen sinne)
 Jeg skal ikke tryne fordi jeg ser dobbelt. (Tryna ikke, men fikk blemme på tåa og måtte gå uten sko tilbake til hotellet da)
 Jeg skal ikke snøvle at jee vil ha mer spriit, for det er som regel aldri èn god idè.
 Jeg skal ikke drikke meg full på sponsa rødvin under middagen.
 Jeg skal ikke bruke telefon til anna enn å sende melding til Kristian.
 Jeg skal ikke rote bort mobilen min.
 Jeg skal ikke gå i mørke bakgater.
 Jeg skal ikke snakke med ukjente om annet enn været. (Fail - en meget uhyggelig og ekkel mann i tredveåra tilbydde meg det ene og det andre - jeg sa NEI, du får ikke damer sånn, finn på no anna - og jeg har dessuten kjæreste hjemme. Han så litt deppa ut, antakeligvis fordi han var full og jeg var ærlig - men han sa det var ålreit å få vite at den han sa bare var piss)
 Jeg skal ikke ignorere at kjolen min glir opp.
 Jeg skal ikke spise to bokser med snus. (Det ble vel nøyaktig to bokser)
 Jeg skal ikke røyke mer enn to sigaretter. (Det ble tre)
 Jeg skal ikke våkne opp med fylleangst og huepine.
 Jeg skal ikke miste såpa i dusjen.

Det her må være godkjent.

GLEDE



I morra skal vi på firmatur til Sandfjord. Selv om jeg ikke er med i firmaet lenger.

Jeg skal ikke drekke meg sørpe dritings. Jeg skal ikke danse mens jeg er full (eller egentlig generelt). Jeg skal ikke tråkke Mona på foten med stiletthæler. Jeg skal ikke søle rødvin på sjefen. Jeg skal ikke tryne fordi jeg ser dobbelt. Jeg skal ikke snøvle at jee vil ha mer spriit, for det er som regel aldri èn god idè. Jeg skal ikke drikke meg full på sponsa rødvin under middagen. Jeg skal ikke bruke telefon til anna enn å sende melding til Kristian. Jeg skal ikke rote bort mobilen min. Jeg skal ikke gå i mørke bakgater. Jeg skal ikke snakke med ukjente om annet enn været. Jeg skal ikke ignorere at kjolen min glir opp. Jeg skal ikke spise to bokser med snus. Jeg skal ikke mer enn to sigaretter. Jeg skal ikke våkne opp med fylleangst og huepine. Jeg skal ikke miste såpa i dusjen.

Det høres ut som drekketur.

Men da kan jeg informere om at turen består av:
 Busstur til spahotell i Sandefjord
 Besøk hos Mats-Erlands nye konditori med kurs
 Spabehandling eller svømming, alt etter som hvor mye jeg har råd til (økonomien min er litt ukomfortabelt begrensa for tia)
 Middag på hotellet
 ???

Håper på en sosial og koselig tur med mye pisspreikt. Skulle ønske den varte hele helga. Gleder meg!

Har du problemer i følge Peanøtthjerne Forbundet?

Ja.

Vi alle har problemer. Du har dine, og vi har deg.
Neida.

Jeg har akkurat passe mange lesere. Passe antall i forhold til hva jeg legger ut. Og jeg vet ca hvem dere er. Men mange av dere kommenterer kun på Facebook-sia til bloggen min. De fleste av dere kommenterer ikke i det hele tatt. Men det er så hyggelig med kommentarer. Noen skylder jo på at dere ikke veit hvordan dere kommenterer på bloggen, også er det noen som ikke veit hva de skal skrive. Det er jo ikke alltid like lett å vite hva man skal skrive til depressivt innhold. Men jeg tror jeg kanskje skal skrive noen gla-innlegg snart

Men her er ei jævla enkel oppskrift:
 Trykk på antall kommentarer på innlegget du vil kommentere, f.eks "1 kommentar" (ja, er jo som regel ikke fler enn det, for dere er så bad på å kommentere)
 Hvis ikke kommentarfeltet kommer opp, så bla helt nederst, under innlegget, så finner du det
 Du trenger ikke ha verken blogg/hjemmeside eller noe for å kommentere. Alle kan kommentere.

Jeg har hørt det ikke høres profesjonelt ut med dialekt. Og banning. Ja, jeg bør kanskje slutte med banning, men så er jeg fra bygda, og da slår jeg det fra meg. Greit å ikke banne på jobbintervju dog. Men dialekta legger jeg ikke fra meg sjøl om jeg blir advokat (lite sannsynlig dog).

Forresten, Ole Peder. Jeg veit du er her. Og jeg veit du var norsklærer, for du var jo yndlingslærer'n min som poserte med gangster-grimase og sa "jovv jovv" (som i "yo yo"). Det var ålreit! Men siden du er god i norsk, så derfor føler jeg et stort behov for å forsvare meg. Jeg bryter skriveregler bevisst. Noe hvertfall. Parantes etter punktum for å understreke ironi, kommareglene har jeg glemt (jeg tror jeg bruker komma for mye faktisk), jeg er dårlig på å bruke da/når (men jeg vet hva som er rett!). Jeg skriver "gla", jeg skriver litt dialekt av og til (men det er jo forståelig for deg), jeg starter setninger med "men", OSV. Så da vet du det!

Jeg tror dette er mitt eneste bilde uten snus forresten. Jeg må slutte å ta sånne bilder. Skar'n itte væra forbilde a? Fail.
Ignorer kvisene. Jeg har kommet i puberteten igjen.


Jeg ser på Psycho III, og det er visst klassikere, men det er jo samma historia i alle filma. Sett det før førr å si det slik!

I dag tror jeg blir en bra dag. Jeg skal gjøre gode gjerninger. Jeg kan meddele at det går bedre. Selvfølgelig. Man tror jo aldri det skal bli bedre igjen. Men det blir det. Heldigvis. Det som er dumt i dag, er at jeg skal bruke en del penger. Men det må man av og til.

Verdens beste pappa har bursdag i dag! Jippii, gratulerer med dagen! Sporty pappa.^

(ja, dette betyr at det er sannsynlig at jeg får tvillinger)


For ikke å glemme mamma, hu er jeg også glad i!

(Ja, mamma er babe, men hu er dessverre opptatt - ser henn je har det fra førr å si det slik!)
HEHE

Spurte forresten shrinken min hva hu syntes og diagnostiseringa av Breivik. Hu ble hemmelighetsfull.

Har kikka på litt psykeblogger rundt omkring, og noen blir jeg inspirert av. Jeg skulle også ønske jeg kunne tipse og skrive temainnlegg for å hjelpe andre, men jeg vet ikke løsninga selv enda. Kommer jeg noen gang til å finne løsninga? Mange jeg kjenner er en del eldre enn meg og vet fremdeles ikke hvordan man skal væra lykkelig.

Jeg kunne fortalt to hemmeligheter faktisk. Vokser jeg på det? På å eksponere meg helt? At alle skulle kunne se på meg og vite hva som har skjedd og hva som skjer? Jeg tror kanskje noen har skjønt noe av det allerede, men jeg kommer faktisk aldri til å skrive det på bloggen. Tror jeg. Hvorfor skulle jeg det da? Jeg vil heller være hemmelighetsfull, såfremt jeg klarer å gjemme meg litt hvertfall.

I morra skal jeg til Ullevål og så skal jeg være med Sandra på Storo. Hakke èn tråd å ha på meg vet du, så må ha noe som jeg kan bruke i helga. På jobbtur! Jippii. Også skal jeg være med Beate etterpå! Også til svigers! Kosedag.

Også irriterer jeg meg over faens touchtlf som har slutta å reagere på touch. Var bedre før i tia da mobiler hadde TASTER. Så nå må jeg punge ut halve sparekontoen for å få råd til ny. Itte så ille da. Men nesten.

Er det nå man skal si Fuck my life? (vet ikke)

Også har jeg veldig lyst på nye klær fra nelly.com. Også har jeg lyst på fargelinser. Jeg skjønner ikke at økonomi skal være et problem da man har gått 4 år på skole for å få seg et svennebrev ... Det er bransjen.

Egentlig har jeg 80-tallshår.

Men så retter jeg det ut, og da liker jeg det mye bedre.

Også kan jeg også være The Ring/The Grudge, selv om jeg itte er japansk.

Drittlei russen allerede. I år også. PARTYPARTY, WOHO. Nei.



I dag har jeg vært sju timer i stallen.

 Møkka Foggie-boks
 Lagt fram fôr og vann til Foggie
 Møkka Grossar-boks
 Pussa dressursal
 Fått veiledning i sprang av Kristine
 Foggie har fått equiterapi

Også har jeg kost masse med henne.

Jeg kan faktisk ikke huske sist gang jeg var så sliten i kroppen. Hele kroppen verker, men det er jo et godt tegn - fått forebrent litt kalorier. Kanskje jeg skulle gå en langtur med hund for enda mer kaloriforbrenning, også må muskla mine få roa seg litt. Men gidder jeg det a?

Jeg tror jeg har flere like titler. Men det er så vanskelig å lage tittel.

Lavkarbo-kur kunne aldri fungert på meg.

Likavæl må jeg nøye meg med detta.

Livet er hardt

Vekta har stått stille i det siste. Sjokkerende.
Status: -13 kg
Snart tilbake til start.

 Ignorante mennesker
Har fra tid til annen opplevd mennesker som ignorerer meg, i mine øyne uten grunn, men selvfølgelig har alt sin grunn. Jeg tar meg ikke nær av det, eller jeg prøver å ikke gjøra det, med mindre det er noen i nære familie, men det er jo ikke noe ålreit uansett. Likavæl vet jeg det ikke er personlig ment og at det gjøres ubevisst. Uansett kan man jo begynne å lure på hvorfor? Konklusjonen min må være usikkerhet. Av en eller annen er personen usikker på enten meg eller andre rundt meg. Jeg tror ikke folk merker at de overser andre engang. Jeg aner ikke om jeg gjør det samma, men det kan faktisk hende (da håper jeg denne personen sier ifra til meg). Jeg velger å ikke gå nærmere inn på temaet da jeg i utgangspunktet liker bedre å ta dette opp med de aktuelle personene. Måtte bare lufte meg litt.

 Delvis flinke Dolly Dimples
Opplevde dårlig service på Dolly Dimples Torshov i påska, og sendte en klagemail til hovedkontoret. Har bare hatt positive opplevelser med hovedkontoret og lederne av Dolly Dimples. Opptil flere ganger, og nå igjen, har jeg mottatt gavekort hos dem som plaster på såret etter dårlig kundeservice i restaurant.

 Shopping
Jeg har et stort behov for å shoppe fra Elf og Ebay for tia, men når man har hest får man så og si aldri "pynta seg" lenger, i likhet med når man er konditor og går med lue og uniform dagen lang. Hva er da vitsen? Dessuten ødelegger også scooterhjelmen sveisen. Også har jeg ikke sånn sinnsykt mye penger til å shoppe for heller, så den saken er jo løst, men Elf er fantastisk billig, og jeg vurderer å unne meg noe sminke snart. Utrolig hva man får for 300 kr der!

 Utdanning og framtid
Regnskapskurset mitt er satt på vent. Jeg kom ikke inn, og ikke aner jeg hvorfor, og dette er egentlig en gåte for meg, men de har uansett satt meg på venteliste. Det betyr at jeg i det minste er aktuell, og det er det jo heller ikke alle som er heller. Så nå får jeg se i løpet av få uker om jeg får plass. Skjebnen avgjører. Kommer jeg ikke inn, er det ikke meninga heller, det tror jeg på.

 22/7-rettssaken
Bruker mye tid og energi på å lese om rettssaken for tia. Jeg har vel lest gjennom alle fulle rapporter fra alle dagene da jeg synes det er spennende. Skulle egentlig til tinghuset i dag, men så våkna jeg 10.30.  FAEN. Siste hele dagen hvor Breivik skulle forklare seg, antakeligvis kommer han til ordet flere ganger i løpet av de neste dagene. Kommer nok snart med min egen evaluering av Breivik, ikke medisinsk sett, kun ut ifra inntrykk og amatørmessige observasjoner.

 Jobbtur
På lørdag skal jeg på tur til Sandefjord med "jobben" (jeg kaller det fortsatt "jobben"), og jeg gleder meg som en liten unge altså. Det blir utrolig hyggelig og det er utrolig hyggelig at jeg fikk være med. Reisa er en del av prisen "årets konditor", som alle i konditoriet fikk for to år sia. Jeg føler likevel jeg ikke kan sole meg i den glansen da jeg bare jobba 20 % det siste halvåret der,og det føles også litt som snylt, men jeg gidder ikke fokusere på det. Dessuten kan jeg jo ikke glemme at jeg er paranoid og har mista all sunn fornuft og vett. Eller, mista? :) Jeg vet ikke!

Jeg kunne for så vidt også surva ganske mye nå, men jeg tror jeg tar en liten pause fra det. Noen ganger må man kanskje unngå det og fokusere på det positive også?

Var på joggetur i går med mann og hund. Møtte på Tom Bombadil, han gikk selvfølgelig midt i løypa. Den eneste forskjellen var vel at han ikke gikk i skinnboots.

Hvis noen i det hele tatt har lest Ringenes Herre ...

Og jeg så en puddel med verdens nydeligste farge. Omtrent slik som han karen her til høyre;





Og Utøya-offer med tatovering som gjør inntrykk:

Ja, nå henger jeg litt på etterskudd her. Detta skulle jeg posta i dag tidlig. Også har jeg ikke røkki å sett på videoene til Rihanna.

Jeg var på regnskapskursmøte i går, etterfulgt av et intervju. Det er vanskelig å si om jeg kommer inn eller ei. 45 stk hadde møtt opp sammen med meg, i alle mulige aldre og kulturer. I og med at det kun er 20 plasser er det forholdsvis liten sjanse, tror jeg, for at jeg kommer inn i og med at jeg ikke har noen erfaring innen regnskap fra før av. Likevel skulle ikke dette bety noe, sa de. Mens noen av intervjuerne sa det motsatte. Litt diffust ang akkurat det. Men jeg får vite det i løpet av uka. Spennende uansett! Kommer jeg ikke inn her, prøver jeg enten igjen om en måned, eller så melder jeg meg bare på kontorkurs.

Anders Behring Breivik.
Skal man liksom ikke nevne navnet hans eller overhode ofre han publisitet? Fail. Er man da politisk ukorrekt, eller er man upolitisk korrekt, og hva er forskjellen?

Har sett på det som har vært av kringkastede rettssaker og live-oppdateringer, i tillegg til å lese rapport av alt som ble sagt i rettssalen. Jævlig irriterende at ikke alt vises på tv, og jeg skjønner ikke helt problemstillinga, dere må gjerne opplyse meg her om dere skjønner bæære. Er det for tungt for pårørende å se på? Gå ut av rettssalen eller skift tv-kanal. Går jo an å varsle om sterkt innhold på forhånd i verste fall. Er de redd for at han skal påvirke andres syn på "islamiseringen av Norge"? Manifestet i sin helhet ligger ute på nettet - hva mer får man ut av en 1 times lang tale enn av å lese i manifestet? Alle vet hva han står for. Feige Norge. Alle skal vernes. Og hvorfor? Dette er virkeligheten, hvem vil vi skjerme? Jeg er nysgjerrig på hvordan Breivik er skrudd sammen, hvordan han opptrer og framstiller seg selv, og hvordan er massemorder oppfører seg, mentalt, fysisk og følelsesmessig. Tror ikke jeg er alene.

Han er tydeligvis egoistisk, selvsentrert, og selvbetatt, men psykotisk? Haha. Han har vrangforestillinger, et forvridd virkelighetssyn, ekstreme meninger og er intelligent, men likevel ikke så intelligent som han vil vi skal tro. Personlighetsforstyrra? JA. Han kan virke skråsikker, men jeg ser vel heller på han som usikker. Et eller anna er det med han. Uten tvil. Og psykose er det ikke.

 Lurer på hvor mange ganger i løpet av èn dag jeg roter bort mobilen min.

 Lurer på hvor mange ganger i løpet av ei uke Kristian åpner stekeovnsdøra og roper "oi!"

Marie Barone om ekteskap:
"There's going to be yelling, there's going to be anger. Dont fight it - accept it. Keep your head down, and you plough through. We might fight, but we're ok with eachother".

Jeg tror jeg skal dele slankeprosjektet med dere. Lucky you, masse merkelige bilder. Jeg har jo sett i masse blogger at mange som er på slanker'n legger ut før- og etter-bilder av seg sjøl i bare undertøyet.

Dette har ikke jeg tenkt til å gjøre. Jeg beholder klæra på.

Men her har jeg altså ridebukse på. Så det er verre.

Uke 1 overstått  -3,2 kg
Det går fort i begynnelsen, men du verden så sakte det går etter dag 6. Jo større man er, dess fortere går det i begynnelsen. Forventer at det også går enda saktere framover.

Totalt -12,3 kg
16,1 kg igjen

Også har vi kjøpt oppbevaringsesker til småskrot.